Folk spør meg ofte hvordan en vanlig dag ser ut her. De forventer som regel enten et postkort eller en innrømmelse om at alt i det skjulte er likt et kontor i Madrid. Sannheten ligger et sted midt imellom: jobben er ekte, fristene er ekte, og havet ligger tilfeldigvis for enden av gata.

Slik går en god hverdag omtrent for meg. Ikke alle dager ser sånn ut, og noen dager er bare møter og en sandwich. Men når det fungerer, fungerer det slik.

Tidlig svømmetur på La Puntilla

Soloppgangen på Gran Canaria kommer sent etter europeiske standarder, så «tidlig» betyr ikke brutalt. De fleste morgener står jeg på stranda ved La Puntilla litt etter at det har begynt å lysne, når det mest er lokale som lufter hunder og noen eldre svømmere som har holdt på med dette i tiår.

Revet som går langs Las Canteras holder vannet i denne enden rolig de fleste dager, og det er akkurat derfor jeg liker det før jobb. Ingen bølger å slåss mot og ingenting å planlegge, bare en svømmetur langs kysten og tilbake. Tjue minutter er mer enn nok.

Etterpå kjøper jeg litt frukt på vei hjem. Papaya, bananer og det som ser best ut den uka. De kanariske bananene er mindre og søtere enn dem du får i Nord-Europa, og jeg har sluttet å prøve å forklare det til besøkende. De må smake en selv.

Fokusøkt om morgenen, med god kaffe

Rundt 8:30 sitter jeg ved pulten min hos FICO. Det første som skjer er kaffe, og jeg er litt kresen på det. Vi serverer italiensk kaffe på coworkingen, og det er blant den beste du kan finne, så den er på plass før arbeidet i det hele tatt har begynt.

Morgenen er til det vanskelige. Arkitekturbeslutninger, gjennomgang av en kinkig pull request, dokumentet ingen andre vil skrive. Jeg holder kalenderen tom til utpå formiddagen når jeg kan, lukker chat-appene og lar roen gjøre jobben sin.

Rommet hjelper. Alle rundt deg jobber også, og det er noe med den felles konsentrasjonen som gjør det lettere å holde fokus enn ved kjøkkenbordet hjemme. Det er ingen magi, bare godt selskap.

Fiskelunsj på promenaden

Lunsjen er der fellesskapet hos FICO kommer til syne. Rundt 13:30 eller 14:00, som er lunsjtid i Spania, sier noen «fisk?», og fire–fem av oss går ned til Paseo de Las Canteras.

Det mangler ikke på steder langs promenaden som serverer dagens fangst, papas arrugadas med mojo og en enkel salat. På lengre dager går vi heller til Mercado del Puerto, omtrent ti minutter unna, der matbodene gjør det lett å smake litt av alt.

Bordet er som regel en blanding: et par utviklere, en designer, noen som driver sin egen oppstart, kanskje en nykommer som kom forrige uke. Halve samtalen handler om jobb, og mange gode ideer og noen samarbeid har startet ved disse lunsjene. Den andre halvparten handler om hvorvidt det blir bølger i morgen.

Overleveringer, så en kveldsrunde

Kanariøyene har samme tidssone som Storbritannia og Portugal, én time bak det meste av fastlands-Europa. Det passer godt for et team spredt over Europa: jeg er på nett samtidig som Berlin og Milano, og ettermiddagen bruker jeg til å runde av med dem.

Så sen ettermiddag er til overleveringer. Jeg svarer på spørsmålene som har hopet seg opp etter lunsj, skriver tydelige notater til den som tar over arbeidet, og pusher dagens siste commits. Jeg prøver å la koden stå i en tilstand som fremtidige meg ikke forbanner i morgen tidlig.

Så lukker jeg laptopen og går en tur langs Paseo. Fra La Puntilla til La Cícer og tilbake er det omtrent seks kilometer, flatt og bilfritt, mens lyset blir oransje over vannet. Når jeg er tilbake, fylles uteserveringene, og noen fra FICO foreslår som regel noen tapas og en drink.

Hvorfor denne rytmen fungerer for meg

Ingenting av dette er enestående i seg selv. En svømmetur, en kaffe, en lang fokusøkt, lunsj med folk jeg liker og en løpetur på slutten av dagen. Det som får det til å fungere, er at alt skjer innen gangavstand, så ingenting krever bil, bestilling eller plan.

Det var en stor del av grunnen til at jeg startet FICO som et coworking-sted i Las Palmas akkurat her, noen få minutter fra stranda. Hvis du er nysgjerrig på den lille versjonen av denne ideen, skrev jeg om rutinen min med tre minutters strandtur og hvorfor avstanden betyr så mye.

Hvis du tenker på å jobbe fra Las Palmas i noen uker eller noen år, ikke prøv å kopiere dagen min. Finn de to–tre tingene du ville gjort hver dag hvis de var nær nok, og bygg så jobben din rundt å være i nærheten av dem. Her ligger de fleste av disse tingene allerede langs samme gate.