Den verste lunsjpausen jeg kjenner er den som spises ved pulten, med én hånd på musen, mens du leser den samme e-posten for tredje gang. Jeg gjorde det i årevis. Det har de fleste av oss.

Fra FICO er alternativet bare noen minutters gange unna. La Puntilla ligger i den nordlige enden av Las Canteras, og en time der midt på dagen har blitt en av vanene jeg forsvarer hardest. Ikke fordi det er en velværerutine, men fordi ettermiddagen rett og slett går bedre når jeg faktisk har forlatt bygningen.

Se på noe lenger unna enn en skjerm

Når det er midt på dagen, har jeg som regel brukt fire timer på å se på ting omtrent 60 centimeter fra ansiktet. Jeg skal ikke komme med medisinske påstander om øyne eller muskler; spør en optiker hvis du vil ha slike. Jeg kan bare fortelle hvordan det føles.

Å stå på sanden ved La Puntilla og se ut mot horisonten, over revet og det åpne Atlanterhavet, føles som det motsatte av en skjerm. Ingenting å lese, ingenting å svare på, ingenting som krever en avgjørelse. Bare vann, noen svømmere og, på en klar dag, omrisset av Tenerife og Teide i det fjerne.

Ti minutter av det er en liten ting, men jeg merker forskjellen når jeg lar være. På dager da jeg spiser ved pulten, starter ettermiddagen trøtt og forblir slik.

Spis som en lokal, en kort tur fra pulten

La Isleta er en arbeiderbydel, og lunsjen her er ærlig. Rett i nærheten av FICO, i løpet av et par minutter, finner du små tascas og barer der folk fra området spiser hver dag, med enkel kanarisk mat til priser som ville gjort en besøkende fra Amsterdam mistenksom.

Noen tips for å finne et godt sted:

  • Se etter en kort, håndskrevet meny. En plato del día på en tavle betyr vanligvis at maten er laget samme morgen.
  • Følg de lokale. Hvis bordene er fulle av folk i arbeidstøy som snakker spansk klokka 14:00, er du på rett sted.
  • Velg fisken. Grillet dagens fisk med papas arrugadas og mojo er en klassisk lunsj i Las Palmas og sjelden et dårlig valg.
  • Hold det lett hvis du har samtaler. En salat, litt grillede grønnsaker eller en bolle potaje gjør at du slipper å kjempe mot søvnen klokka 16:00.
  • Spis på stranden hvis du heller vil det. Ta med noe å spise og finn en plass på den lave muren langs Paseo.

Husk at lunsj i Spania foregår senere enn i Nord-Europa. Kjøkkenene blir travle fra rundt 13:30, og kommer du klokka 12 kan det hende de fortsatt gjør seg klare.

Litt sol midt på dagen, med måte

Det påstås mye om sollys og døgnrytme, og jeg er ikke den rette til å skille fakta fra fiksjon der. Det jeg vet, er enklere. Etter en formiddag innendørs gjør en halvtime ute i naturlig lys meg mer våken, ikke mindre.

Nøkkelordet er «moderat». Solen på Gran Canaria er sterk hele året, selv når panza de burro-skyene ruller inn og det ikke føles varmt. Sitt i skyggen hvis du kan, bruk solkrem og ikke sovne på sanden. En solbrent ettermiddag ved pulten hjelper ingen.

Samtalene som oppstår rundt bordet

Den egentlige grunnen til at jeg verner om lunsjpausen, har lite med havet å gjøre. Det er menneskene.

Når noen av oss går ned til La Puntilla sammen, er samtalene annerledes enn de vi har ved pultene. Noen nevner et problem med en kunde, en annen har løst noe lignende, og når kaffen kommer, finnes det en plan. Jeg har sett frilansere få oppdrag, utviklere finne samarbeidspartnere og nyankomne få sine første venner på øya, alt over en delt fiskerett.

Ingenting av det er planlagt, og det er derfor det fungerer. Det er også en stor del av grunnen til at coworking Las Canteras føles annerledes enn å jobbe alene i en leilighet. Hvis du vil se hvordan lunsjen passer inn i resten av dagen, har jeg skrevet om hele arbeidsdagen min i Las Canteras.

Så i morgen: lukk laptopen når det er lunsj. Gå ned til La Puntilla, spis noe som kom fra en grill i stedet for fra en plastboks, se mot horisonten i noen minutter og snakk med noen. E-postene vil fortsatt vente, og du leser dem klarere når du kommer tilbake.